Lage egne kopper og store fat: dreiing vs. plateteknikk i praksis

25. september 2026

Gleden ved å skape ting du bruker hver dag

Det er noe helt eget ved å starte dagen med en varm kaffekopp som er tilpasset din egen hånd, eller å sette et stort, rustikt serveringsfat midt på middagsbordet når du har gjester. Brukskeramikk er ikke til pynt i et skap – det er laget for å brukes, slites og nytes i hverdagen.

Men hvordan lages egentlig kopper og store fat, og hvilken teknikk bør du velge når du skal starte?

Koppen: Symmetri på dreieskiva og kunsten å feste en hank

De klassiske, runde kaffekoppene og krusene lages oftest på dreieskiven:

Sentrering og opptrekk: Leirklumpen sentreres midt på skiva før tommelen åpner formen og fingrene trekker veggene jevnt opp i en sylinder.
Trimming av foten: Når koppen er «lærhard» dagen etter, snus den opp ned på skiva. Med trimmejern skjæres overflødig leire bort, slik at koppen blir lett og får en ren, stødig fotring.
Hanken: En god kopp kjennes på hanken. Hanken dras ut av en leirpølse med vann («pulling») så leirfibrene retter seg ut og blir sterke. Den festes med skåring og slikker (flytende leirslam) før kanten glattes.

Store fat: Plateteknikk og fordelen med profesjonell platerulle

Skal du lage store serveringsfat, salatboller eller fruktfat på 30–45 centimeter, er plateteknikk over form den overlegne teknikken:

Å kjevle ut en kjempeplate for hånd med trekjevle gir fort ujevn tykkelse og indre spenninger i leiren, noe som kan føre til at fatet slår seg eller sprekker i ovnen.
I et profesjonelt verksted med platerulle rulles leiren jevnt ut på millimeternivå med bare ett drag.
Leireplaten legges forsiktig over eller nedi en gipsform eller treform, presses lett til, og kanten skjæres ren.
Deretter kan overflaten preges med tekstur, bladtrykk, riller eller stempler før tørking.

Fra formbart råmateriale til ferdig steingods

Både kopper og fat må gjennom en grundig reise før de er ferdige:

Sakte tørking: Spesielt store fat må tørke langsomt under plast så kantene og midten tørker i samme tempo.
Råbrenning (bisque): Første brenning på ca. 950–1000 °C gjør godset hardt nok til å håndteres, men porøst nok til å suge til seg glasur.
Glasering og høybrenning: Gjenstandene dyppes i glasur og brennes til over 1220 °C. Leiren sintrer og blir glasshard, vanntett og matsikker.

Hvilket kurs passer best for deg?

Vil du lære skiven og lage kopper og boller: Velg Dreiekurs for nybegynnere over to kvelder.
Vil du ha et spektakulært, stort fat med hjem: Velg Store fat kurs med plateteknikk.
Vil du prøve begge deler: Vurder en intensiv workshop eller et medlemskap i verkstedet.

Hos Lissom på Teie har vi alt utstyret klart: ti dreieskiver, platerulle, stor brennovn, leireblander (pugmill), gode verktøy og fersk kaffe på kanna. Se kursoversikten og ledige plasser på lissom.no/kurs.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange kopper rekker man å lage på et nybegynnerkurs?

På et to-kvelders dreiekurs dreier de fleste 3–5 emner første kveld, og velger ut de 2–3 fineste til trimming og ferdigstilling andre kveld.

Tåler håndlagde kopper og fat oppvaskmaskin og mikrobølgeovn?

Ja. Alt vi brenner hos Lissom er høybrent steingods med matsikker glasur, og tåler både oppvaskmaskin og daglig bruk.

Hvorfor sprekker store fat av og til under brenning?

Store fat er sårbare for spenninger hvis platen har ujevn tykkelse eller tørker for fort. Ved å bruke platerulle og kontrollert tørking på tørkehyllene våre minimeres denne risikoen betraktelig.